Litt historikk om Russen for de som skulle ønske det:

Russefeiringen begynte en gang på 1700-tallet, før Norge enda ikke hadde sitt eget universitet. Studentene måtte den gang dra til København for å studere, og for å bli tatt opp som student måtte man avlegge en såkalt studenteksamen, kalt Examen Artium. Da sensuren falt, ble elevene ble iført et løst ”horn”, for deretter å bli ertet opp av de eldre studentene. Kandidatene måtte gå opp til sensor en etter en, og dersom eksamen var bestått, ble hornet fjernet som et tegn på visdom, og at det råe dyret i en var fjernet. Derav betegnelsen Coruna Depositurus – å legge bort hornene. Denne seremonien ble kalt Examen Depositiones, og først etter dette kunne elevene kalle seg studenter.

Da Universitetet i Oslo åpnet i 1811, tok studentene med seg denne tradisjonen fra Danmark. Opprinnelig var det flere land som hadde russefeiring, men Norge er det eneste landet som har beholdt tradisjonen.

I 1904 kom det noen tyske studenter til landet. De hadde på seg røde luer – noe guttene fra 3.klasse gymnas kopierte allerede året etter. Dermed var tradisjonen med røde russeluer i gang. Senere begynte også jentene å gå med luer.

Da det i 1916 ble opprettet et toårig gymnas med økonomisk fagretning i Oslo, begynte de å gå med blå luer. Men det er 1953, da det toårige gymnaset gikk over til å bli treårig, som man regner som blårussens fødeår.

I 1919 ble den første rødrussavisa gitt ut, noe som førte til at russen ble stemplet som høyst umoralske. Først i 1931 lanserte blårussen sin egen avis, kalt Aftenpotten.

I 1934 ble rødrussens stamrop ”Chickelacke” tatt i bruk.

Russefeiringen har forandret seg mye opp gjennom årene. Opprinnelig feiret man at man var blitt opptatt som student ved et universitet, mens man nå feirer at man er ferdig med 12 års skolegang. I Danmark er russ fortsatt betegnelsen på nybakt student.

Fram til 1903 måtte elevene på gymnaset opp i samtlige muntlige fag, mens det etter hvert ble gitt anledning til å sløyfe eksamen i ett eller flere muntlige fag, og senere måtte man bare opp i ett. Dermed oppstod det en dødtid i tidsrommet mellom eksamen og sensur, og i dette tidsrommet begynte russefeiringen slik vi kjenner den i dag.

Feiringen spredte, og utviklet seg forskjellig over hele landet. Et eksempel er knutereglene, som er ulike fra skole til skole. I Trøndelag brukes fortsatt russefrakker, i motsetning til resten av landet – som bruker russedresser.

Hentet fra russ.no



Et sted på veien har det gått skikkelig galt. Før så var russen uskyldig lek. Ikke helt uskyldig, men litt. Men nå til dags forbinder det fleste russen med fyll, bråk, vold kidnappinger (nå i det siste) og generell terror. Folk blir rett og slett redde for å være ute, når det for eksempel er terrordag på skolene og russen skal terrorisere. I bunn og grunn så er det bare uskyldig lek og moro. Men de fleste synes nok ikke dette er noe særlig. Og det er jo alltid noe som må dra det litt for langt og det ender med at noen blir skadet. Sånn skal det ikke være! Har vi ikke nok terror i verden som det er!?
Personlig har jeg ikke noe imot Russen. De kan gjøre hva fanken de vil for min del. Men det er jo dette med hvilket inntrykk vi skal gi til verden. Hva tenker stakkars turister når de kommer til lille Norge og ser stupfulle nordmenn midt på dagen. Det er vel kanskje ikke så mange turister i Norge i mai, jeg vet ikke, men allikevel!

Hva føler dere om russen? Har det tatt av helt? Eller er det greit sånn som det er nå?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sier ikke at Norsk fotball er kjeddelig å se på. En fotballkamp mellom Brann og LSK kan være nokså underholdene. Det jeg skal fram til er at vi må slutte å tro at fotballen er så bra, for det er den ikke. Den svenske og danske ligaen er vel på nivå med vår egen. Selvom jeg synes de "spiller" litt mer fotball.

Og det med å sparke trenere bare pga noe tap her og der, synes jeg var alt for drøyt. Ikke engang store klubber i utlandet er så ille, der det alvorlig talt er mye tøffere å være trener. Jeg håper ikke det blir "sparke trener sesongen" i år også!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

TV-serier er noe som har blitt veldig stort nå de siste årene og var også stort på 90-tallet (se X-files). Etablerte skuespillere takker nei til storfilmer og satser heller på TV-serier. Nesten alle store TV produksjoner nå til dags har en eller annen Hollywood stjerne med på rollelisten. Dette er en fin utvikling.

Det som imponerer meg med disse nye store TV-seriene er hvordan de får tid til alt. La oss ta "Lost" som eksempel da, ettersom jeg er Lostfan. Jeg synes det er ganske imponerende å klare å lage ca 22 episode for en sesong, som hver enkelt varer i ca 42 minutter, noe som tilsammen tilsier rund ca 924 minutter alt i alt.
Og alt dette, pre-og-postproduction inkludert, setter de sammen i løpet av ett halvt års tid! Filmer som kanskje varer 100 minutter brukes det opptil et år å lage!
Det blir kanskje litt urettferdig å sammenligne film og TV-serier, men det er noe å tenke på…

Budsjettet på disse nye TV-seriene er heller ikke småtteri. Dette gjør at de har råd til bedre spesialeffekter (se Heroes, Lost), bedre filmkameraer (Se Lost) og generelt høyere kvalitet på alt innenfor produksjonen (se Lost, 24, Prison Break, Heroes, Jericho osv ). Men alt dette betyr jo selvfølgelig ikke at den enkelt serien er bra innholdmessing. Men det får bli en annen diskusjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men tilbake til det med idètørken. Det kan komme som en reaksjon av at The Simpsons Movie er på vei (27 Juli) og at det meste og beste ha gått med til filmen. Hvem vet..

Så for å avslutte dette her, så føler jeg at The Simspons har blitt mer en «sketsj serie" de siste årene med mange små morsomme øyeblikk, der historien ikke er så viktig lenger. Men det skal sies at de fra tid til annen kommer med noen gode, nye episoder, så det er ikke helt mørkt i enden av tunnelen.
Jeg lar meg underholde av "sketsjene" og den til tider enkel humoren. Men skal jeg være kritisk til serien siste sesonger, noe jeg har vært nå, så står jeg for det jeg har skrevet over.

Jeg synes uansett at The Simpsons er beste innenfor animasjon, samme hva som skulle skje med serien. De har jo trossalt holde på i 20 år!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg så Sunshine her om dagen, en film som er regissert av Danny Boyle som lagde 28 dager senere og Trainspotting, to filmer som var veldig gode. Derfor var forventningene til Sunshine veldig store.

Filmen handler i hovedsak om at solen er i ferd med å dø ut og menneskeheten er i ferd med å gå under. Det eneste håpet om å redde jorda hviler på Icarus 2. Oppdaget til mannskapet er å avlevere en atomladning som er konstruert for å få fart på sola igjen.

Det som er litt skremmende med denne filmen er at det ikke er helt usannsynlig at vi en gang i framtiden muligens må gjøre noe lignende for at vi evt skal kunne leve videre. Men allerede i 2057, det året filmen utspiller seg i, er nok litt for tidelig, uten at jeg er noen ekspert på området.

Men tilbake til filmen, så var den veldig engasjerende. Hver gang det dukket opp et problem ombord på romskipet deres, så satt jeg helt på kanten av av stolen.
Jeg likte også hele stilen til filmen, den hadde noe eget som man ikke ser så ofte i SciFi filmer nå for tiden. Det var opp til flere ganger jeg bare satt å siklet.
Filmen er både forutsigbar og uforutsigbar. Mye vet du at kommer til å skje lenge før det skjer, men så kommer det øyeblikk som du ikke hadde regnet med. Veldig bra!
Noe som trekker litt ned er at vi ikke blir skikkelig kjent med med noen av personene i filmen og det gjør at vi ikke alltid føler helt med de. Men filmen fungere bra uansett. 

Spesialeffektene er veldig bra laget og ser veldig ekte ut. Man tror virkelig at man er like ved solen  og alt det der…

Terningkast 5

Regi: Danny Boyle
Med:

	Rose Byrne	…	Cassie
	Cliff Curtis	…	Searle
	Chris Evans	…	Mace
	Troy Garity	…	Harvey
	Cillian Murphy	…	Capa
	Hiroyuki Sanada	…	Kaneda
	Mark Strong	…	Pinbacker
	Benedict Wong	…	Trey
	Michelle Yeoh	…	Corazon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende